Martin Blekkerud

Hva er navnet ditt?
Martin Blekkerud

Hvis du bruker diskusjonforumet, hva er ditt 'nick' (brukernavn)?
Blekkis

Hvor i Norge (eller utlandet) bor du?
Oslo

Hvilket år er du født?
1975

Hva jobber du med?
Reporter i ukebladet Her og Nå (jada, jeg vet... stopp mobbinga)

Hvor lenge har du vært en Kiss fan?
Siden jeg var fem år, altså fra 1980

Når så du din første Kiss konsert?
Drammenshallen 22. oktober 1984

Hvor mange konserter har du sett (hvilke)?
KISS: Drammenshallen 1984, Skedsmohallen 1988, Spektrum 1996, Spektrum 1997, Dodger Stadium i Los Angeles Halloween 1998, Spektrum 1999, Australia - Melbourne, innspillingen av Alive IV 2003

Er det noe spesiellt du samler på?
Tidligere var det alt av plakater, KISS-kort, etc. Nå er det mest minner...
Men alt av skiver er selvsagt på plass

Hva er din 'stolthet' i Kiss samlingen?
Signet KISSTORY # 8475, Div. Ace-signerte bootlegs.

Har du møtt noen i Kiss?
Bruce Kulick i Moss 2001 (?), Ace Frehley på Rockefeller i 1995

Hva er din(e) favoritt Kiss plate(r)?
Hotter Than Hell, Alive!, KISS, Dressed To Kill, RnR Over

Hva er din(e) favoritt Kiss låte(r)?
She, Strange Ways, Black Diamond, Deuce, Strutter, Goin' Blind, Parasite

Fortell litt om din KISSTORY!
Kunne sikkert skrevet i dagevis, me her er kortversjonen
Jeg ble hekta på KISS som femåring først gjennom det visuelle. Første skiva var Ace Frehleys soloalbum, som jeg kjøpte på Domus i Moss og fikk "Rip it Out" rett i fleisen. Jeg var solgt! Hadde min første bandopptreden på førskolen som seksåring. Vi sminket oss som KISS, spilte på tennisracketer og kakebokser og fremførte I was made... i playback (aldri likt den låta, men det var et kompromiss...)
Vokste opp på Øreåsen i Moss og var bestis med (Destroyer-forfatter) Lars Ramslie. Ubeskjedent nok kan jeg jo si at jeg er litt stolt over å få være med i Destroyerboka hans fra Øreåsen 1983, men Lars juger når han sier jeg lurte KISS-plakater fra ham! :-)
Glemmer aldri at fattern vekket meg tidlig en morgen og sa at Ace Frehley hadde daua i en bilulykke i 1982 (bare tull) eller at "Nå har KISS slutta" i 1983. Selvsagt bare halvveis sant, de hadde riktignok slutta, men bare med sminke.
Måtte ha med fattern på konserten i Drammenshallen som niåring i 1984, og synes det var stort, men husker at jeg ikke synes lyden og effektene var all verden. Det var KISS, men liksom ikke helt den visjonen av KISS jeg hadde forestilt meg gjennom de utallige plakatene av sminkede som dekket vegger og tak på gutterommet. Husker godt jeg møtte Trond Kirkvaag (selveste Brumund Dal!) utenfor Drammenshallen sammen med sønnene sine (nå mest kjent på egenhånd som to av medlemmene i El Caco).
Samlet vilt, byttet og herjet på 80-tallet. 1988 var KISS i Skedsmohallen. Jeg holdt på å bli klemt i hjel mellom jerngjerdene blant svære menn i køen utenfor. Lyden sugde ræv og jeg husker øresus i flere dager etterpå. Noen uker senere klarte muttern å overtale meg til at "nå er du vel blitt litt for gammel for dette KISS-greiene, vel, Martin?" og da - i et svakt øyeblikk da KISS var på sitt absolutt jævlig dårligste i 1988, tok jeg ned de fleste plakatene fra tak og vegger og puttet dem i en pappeske som forsvant på loftet og på mystisk vis siden fra huset. AAAAARGH!!!!! Interessen for KISS var fortsatt alltid til stede, på den tiden en voksende interesse for hva medlemmene sa og gjorde, enn hva slags album de ga ut (Let's face it, Asylum, Crazy Nights og Hot ITS suger nesten like mye ræv som lyden i Skedsmohallen...). Alt som var av magasiner ble kjøpt og lest.
Husker jeg var rasende over at Eric Carr fikk altfor lite mediaomtale etter dødsfallet i 1991 pga en viss Freddie Kvikksølv, Revenge vekket tilbake lysten tilbake på musikken, men jeg vender alltid tilbake til perioden 74-78, da KISS var sultne og gode.
Det aller største øyeblikket i mitt liv (foruten Ace handshake på Ronckefeller i 1995) kom 8. des 1996, da jeg sto helt foran i Spektrum og hørte over speakeren "You wanted the best... osv" - og KISS - endelig tilbake i full sminke og med originalmedlemmene gjorde tidenes (i hvertfall i mitt hode) versjon av Deuce. 16 års ventetid var endelig over. KISS var tilbake. Ble flere store konsertopplevelser etter det, spesielt på Dodger Stadium Halloween 1998, da vi dro over på en femdagers tur for å se KISS. Ble vill da de (endelig) fremførte SHE, en av mine absolutte favorittlåter. Etterpå festet vi på Sunset Strip i lag med hundrevis av sminkede fans, deriblant Leonardo Di Caprio, som var på Viper Room sminket som Peter Criss. Ryktene sier at KISS selv også var et sted på The Strip i full sminke, men vi så de aldri.
Dro over til Melbourne og så KISS med Melbourne Symphony Orchestra, i forbindelse med en lang ferie. Til og med Thomas, en kompis som bodde der og har alltid hatet KISS, ble mektig imponert. Selv om vi satt tretten mil fra scenen, var det en fantastisk stor opplevelse. Ble oppringt av KISS-Stig og ga statusrapport etter episoden. Det er fortsatt stas å få den yngre generasjonen til å digge bandet.Logger meg daglig inn på KISS Army Norway, selv om jeg synes det er mer moro å lese enn å delta i diskusjonene. Genesimmons.com er selvsagt startsiden på jobben. Jobben, ja. Det er visst her jeg sitter nå. Hmmm.... må ta grep. Kom arbeidslyst og treng deg på - her vil du motstand finne.
Oi, kunne nok skrevet noen tusen linjer til, men dette var kort(?)-versjonen.