Steinar Lindberg

Hva er navnet ditt?
Steinar Lindberg

Hvis du bruker diskusjonforumet, hva er ditt 'nick' (brukernavn)?
Steinar

Hvor i Norge (eller utlandet) bor du?
Oslo

Hvilket år er du født?
1970

Hva jobber du med?
Knivsliper, yes, knivsliper

Hvor lenge har du vært en Kiss fan?
Siden 1980

Når så du din første Kiss konsert?
Drammen i 1984

Hvor mange konserter har du sett (hvilke)?
Drammen 1984, Skedsmo 1988, Spektrum 1996,97 og 99

Er det noe spesiellt du samler på?
Nei, har mye rart bare...

Hva er din 'stolthet' i Kiss samlingen?
Signert Ace solo 1978, Alive-turnèposter fra 1975-76 (Stor) , signert Unplugged vinyl (Bruce)

Har du møtt noen i Kiss?
Ace og Eric i KAN's regi. Pluss Bruce i 1999.

Hva er din(e) favoritt Kiss plate(r)?
Unmasked, Alive!, Paul Stanley Solo

Hva er din(e) favoritt Kiss låte(r)?
Mr. Speed, It's Allright, Shandi, Got To Choose, osv..... :-)

Fortell litt om din KISSTORY!
Har vært Kiss-fan siden 1980, da jeg så Shandi-videoen på svensk tv.
Det var et program som het "Hit" eller noe sånt. Ble helt bergtatt av både låta og de dødskule folka som fremførte den. Etterpå sminka jeg sønnen til de vi var på besøk hos med vannmaling, og han var så stiv i fjeset at han gråt. (Han var jo bare seks år stakkar...)

Unmasked var derfor den første kassetten jeg kjøpte (På Norol, Økern. Kr.59,50). Måtte vente til jeg kom hjem med å høre, for fattern ville ikke ha "noe sånt i øra når han kjørte bil...", og den har fortsatt en høy stjerne hos meg.

Ellers var vel den mest personlige hendelsen når Cato i KISS Army spurte om jeg ville være med å hente Bruce Kulick på Gardermoen i 1999, og vi satt i bilen min på vei nedover E6 og prata om alt mulig og hørte på en demo han hadde med seg. Stoppa på Torshov for at Cato skulle få veksla dollar til NKr, og vi ble sittende i bilen mens folk gikk intetanende forbi gitaristen i KISS gjennom 15 år.

Det var ganske snålt... Sikkert et par KISS-fans som passerte også, uten å vite at de passerte Bruce inni bilen...
Bruce var en gjennomtrivelig fyr som ikke kunne få takket nok for hjelpen med å bære opp bagasjen hans på hotellrommet. Han signerte villig både bilder og skiver, så det var kult... Og selvfølgelig var det jo ganske artig å møte Ace i 1995 da. I og med at han alltid har vært helten.